Sjekkliste før du bestemmer deg for modulen om tidsstyrte segmenter
Før du melder deg på Modul 3 kan du gå gjennom noen spørsmål om ordtempo, innslag og buffer. Slik ser du om modulen passer for sendingene du faktisk skal lede.
Ingrid Solberg · · 5 min lesetid
Hva modulen handler om, og hva den ikke gjør
Modul 3 handler om å få et manus til å passe klokka. Du lærer å regne ord per minutt, å planlegge innslag mot en total sendetid og å legge inn buffer slik at en live-sending ikke sklir ut. Det er et praktisk håndverk, og vi øver på det med egne tekster, ikke bare med teori.
Modulen er ikke en generell innføring i manusskriving. Åpning, overganger og avslutning har egne moduler, og her bruker vi dem bare som rammen rundt innslagene. Har du aldri skrevet en programlederreplikk, kan det lønne seg å starte med Modul 1 først.
Jeg pleier å be nye deltakere svare på ett enkelt spørsmål før de bestemmer seg: skal teksten du skriver leses høyt, mot klokka, foran et publikum som ikke kan spole tilbake? Hvis svaret er ja, er du i målgruppen. Hvis du først og fremst skriver for lesing på skjerm, er innholdet sannsynligvis mindre relevant.
- Skal du lede webinarer, studioprogrammer eller bedriftsbriefinger?
- Har du en fast sendetid å holde deg innenfor?
- Skriver du tekst som skal leses høyt?
Kjenner du ditt eget tempo?
Utgangspunktet for all tidsplanlegging er hvor mange ord du faktisk leser per minutt. Mange antar et tall de har hørt et sted, men tempoet varierer mye fra person til person og fra tekst til tekst. En presentatør som leser rolig og tydelig, har et annet tall enn en som er vant til å snakke fort.
I modulen måler vi dette sammen. Du leser en prøvetekst høyt, vi stopper tiden, og så regner du ut ditt eget snitt. Deretter prøver vi samme øvelse med en tyngre tekst full av navn og tall, og forskjellen overrasker ofte.
Før du bestemmer deg, kan du gjøre en enkel test hjemme. Les ett avsnitt fra en tidligere tekst høyt med stoppeklokke, og tell ordene. Da har du et ærlig utgangspunkt, og du ser om du trenger hjelp til å planlegge etter eget tempo.
Er innslagene dine delt opp i ting du kan flytte?
En sending som skal holde tiden, består av deler som kan strammes eller strekkes. Vi arbeider med å dele opp et program i innslag med hver sin tidsramme, og å avgjøre hvilke som er faste og hvilke som kan justeres underveis.
Et fast innslag kan være en gjest som er booket til et bestemt klokkeslett. Et fleksibelt innslag kan være en oppsummering som kan kortes ned til tre setninger hvis sendingen drar ut. Å skrive begge versjonene på forhånd gjør at du ikke improviserer under press.
Spør deg selv om dine egne sendinger har en slik oppbygging. Hvis alt i dag ligger som én lang tekst uten naturlige skjøter, er det her modulen gir mest. Hvis du allerede jobber med et ferdig rundown-ark, får du heller finpusset måten du bruker det på.
- Hvilke deler av sendingen er låst til klokkeslett?
- Hvilke deler kan kortes uten at budskapet svikter?
Hvor stor buffer trenger du egentlig?
Buffer er den delen av sendetiden du bevisst lar stå tom. I live-sending skjer det nesten alltid noe uforutsett: en gjest svarer lenger enn planlagt, en lyd må justeres, eller et spørsmål fra chatten tar tid. Uten buffer går tiden fra neste innslag, og avslutningen blir stresset.
Hvor mye som er passelig, avhenger av formatet. En kort bedriftsbriefing tåler lite slingringsmonn, mens et lengre studioprogram har mer rom. Vi går gjennom hvordan du velger buffer ut fra antall gjester, antall overganger og hvor forutsigbar sendingen er.
En nyttig sjekk er å se tilbake på siste sending du ledet. Endte den før eller etter planen, og hvor mye? Svaret forteller deg om du har undervurdert eller overvurdert hvor lang tid ting tar, og det er akkurat det vi øver på å justere.
Hva må du ha på plass for å få utbytte?
Du trenger ikke teknisk utstyr eller forkunnskaper utover å ha lest eller ledet noe live før. Det som hjelper, er å ha minst ett konkret manus eller en idé til en sending du kan arbeide med gjennom modulen. Da blir øvelsene knyttet til noe du faktisk skal bruke.
Læringsaktivitetene er øvelser med klokke, tekstbearbeiding og prøvelesing. Du skriver, måler, kutter og leser høyt igjen. Det er ikke et passivt kurs, og det kreves at du setter av tid til å gjøre oppgavene selv, ikke bare å følge med.
Realistisk utbytte er at du kan sette opp en tidsplan for en sending og vite hvor du kan gi og ta. Det er ingen garanti for perfekt timing i enhver situasjon, for live er live. Men du får et system som gjør avvikene håndterbare.
- Ett eget manus eller en konkret sendingsidé
- Tid til å gjøre øvelsene og lese høyt
- Villighet til å kutte egne formuleringer
Spørsmål å stille deg selv til slutt
Når du har gått gjennom punktene over, kan du samle dem i noen få spørsmål. Leder du sendinger med fast sluttid? Er du usikker på hvor lang en tekst blir når den leses høyt? Trenger du en måte å planlegge på som tåler at noe går annerledes enn tenkt?
Svarer du ja på de fleste, passer modulen sannsynligvis godt. Svarer du nei på alle, er det kanskje en av de andre modulene som gir deg mer, for eksempel intervjuoverganger eller revisjon og prøvelesing.
Er du fortsatt i tvil, kan du ta kontakt via skjemaet på kontaktsiden og beskrive hvilke sendinger du leder. Da kan vi si ærlig om dette er riktig sted å begynne, eller om du bør velge en annen rekkefølge.
Modul 3 egner seg for deg som skal holde en live-sending innenfor en gitt tid og vil gjøre det med et system i stedet for magefølelse. Gå gjennom spørsmålene om eget tempo, oppdelte innslag, buffer og tid til øvelser. Passer de fleste på deg, har du et godt grunnlag for å starte. Mangler du noe, finnes det andre moduler som kan komme først.
Ta kontakt
Skriv til oss: [email protected]