Slik regner du ut sendetid for et manus, steg for steg
En praktisk gjennomgang av hvordan du omregner ord til minutter, fordeler tiden mellom innslag og legger inn buffer, så manuset holder seg innenfor sendetiden.
Ingrid Solberg · · 5 min lesetid
Start med lesetempoet ditt, ikke med et gjennomsnitt
Det første du trenger er et tall du kan stole på: hvor mange ord du faktisk leser per minutt, høyt og foran kamera. Mange tar utgangspunkt i et gjennomsnitt, men presentatører varierer mer enn man tror. Noen ligger rundt 120 ord i minuttet når de leser rolig, andre nærmer seg 160 når de er vant til teksten.
Ta en tekst på rundt 300 ord, sett en klokke på og les den slik du ville gjort i sending. Ikke les raskere enn du pleier, og ikke stopp for å rette feil. Del antall ord på antall minutter, og du har ditt eget tempo. Gjenta målingen to ganger, helst på forskjellige tekster.
Når tallet er på plass, bruker du det som fast regel når du skriver. Et innslag på to minutter er da omtrent 250 til 300 ord, avhengig av tempoet ditt. Det er raskt å regne ut, og det fjerner mye av gjettingen.
- Les høyt, ikke i hodet
- Mål på minst to ulike tekster
- Bruk ditt eget tall, ikke et gjennomsnitt
Husk at tall, navn og pauser tar lengre tid
Ord per minutt gjelder for vanlig løpende tekst. Så snart manuset inneholder tall, utenlandske navn, titler eller lister, går tempoet ned. En gjest som skal presenteres med fullt navn og to roller tar gjerne dobbelt så lang tid som ordtellingen tilsier.
Pauser er den andre faktoren. Et godt manus gir luft etter en viktig setning, og en overgang til en reportasje trenger et sekund eller to før bildet skifter. Disse pausene finnes ikke i ordtellingen, så du må legge dem til manuelt.
En enkel tommelfingerregel er å legge til fem til ti sekunder for hver gjest som presenteres, og to til tre sekunder for hver tydelig overgang. Skriv tidene inn i marginen, så ser du fort hvor manuset er tyngre enn det ser ut til.
- Legg til tid for navn og titler
- Regn med pause før og etter overganger
Bygg et løpende skjema mot klokka
Når du kjenner tempoet, setter du opp innslagene i et enkelt skjema med tre kolonner: innhold, planlagt varighet og samlet tid. Samlet tid er det som gjør skjemaet nyttig, fordi du ser nøyaktig hvor i sendingen du er etter hvert innslag.
Anta en sending på tjue minutter. Åpningen får to minutter, første innslag fem, intervjuet seks, andre innslag tre og avslutningen to. Det blir atten minutter, og de to siste er reserve. Skriv skjemaet ut, og ha det foran deg i studio, ved siden av manuset.
Under sending krysser du av for hvert innslag og noterer faktisk tid. Da ser du umiddelbart om du ligger foran eller bak, og kan justere underveis i stedet for å oppdage problemet i siste minutt.
- Tre kolonner: innhold, varighet, samlet tid
- Skriv ut og ha skjemaet ved siden av manuset
Legg inn buffer som kan trekkes ut eller strykes
Live-sendinger går sjelden helt etter planen. Et intervju drar ut, en gjest svarer kort, eller en teknisk feil tar ti sekunder. Derfor trenger manuset en buffer, og bufferen må være planlagt, ikke bare håpet på.
Som en fast regel setter jeg av rundt ti prosent av total sendetid. På tjue minutter er det to minutter. Bufferen bør ligge i innslag som kan forlenges eller kuttes uten at helheten lider, for eksempel en kort oppsummering midt i sendingen.
Merk i manuset hvilke avsnitt som kan strykes hvis du ligger etter, og hvilke tilleggssetninger du kan bruke hvis du ligger foran. Det gir deg to valg i stedet for panikk. Den som har valgt dem på forhånd, sparer seg for avgjørelser i sendetiden.
- Ti prosent av sendetiden som utgangspunkt
- Merk avsnitt som kan strykes
- Forbered setninger som kan legges til
Prøv med klokke og juster etter lesingen
Regnestykket er bare et anslag før du har lest manuset høyt. Sett derfor av tid til minst en full prøvelesing med klokke, helst sammen med noen som kan notere tid per innslag. Ofte avviker det du tror er to minutter med tjue til tretti sekunder.
Sammenlign prøvetiden med skjemaet og finn de innslagene som avviker mest. Kort ned eller utvid der det er naturlig, og ikke press tempoet opp for å få plass til mer tekst. Et manus som må leses fort for å gå opp, blir sjelden godt på skjermen.
Etter justeringen leser du på nytt. To runder er som regel nok for en kortere sending. Skriv ned sluttidene, så du har et sammenligningsgrunnlag neste gang du skriver et lignende manus.
- Les med klokke og sammenlign med skjemaet
- Kort ned fremfor å øke tempoet
Et lite eksempel fra start til slutt
La oss si at du skal lede en webinarsending på femten minutter. Du leser rundt 140 ord i minuttet. Total tekstmengde blir da omtrent 1 900 ord hvis du skulle snakke hele tiden, men du skal også ha et intervju og en demonstrasjon, så manuset ditt dekker bare ni minutter.
Ni minutter gir rundt 1 250 ord. Du fordeler dem: 280 til åpning og presentasjon, 220 til overgangen inn i intervjuet, 350 til spørsmål og oppfølging, og 400 til oppsummering og avslutning. Du legger så inn et minutt og tretti sekunder som buffer.
Resultatet er et manus som ser kort ut på papiret, men som fyller sendingen riktig. Det er nettopp poenget med regnestykket: tallene viser deg hvor mye du faktisk trenger å skrive, og hvor mye du kan la stå åpent.
Tidsstyring i manus handler om å kjenne sitt eget tempo, regne med pauser og navn, bygge et skjema mot klokka og sette av en bevisst buffer. Prøv deg frem med en lesing og juster etterpå. Når tallene stemmer med virkeligheten, kan du bruke energien i sendingen på å formidle i stedet for å følge med på klokka.
Ta kontakt
Skriv til oss: [email protected]