Verktøyene vi bruker når intervjuoverganger skal øves inn
Marte Lunde viser hvilke spørsmålskort, rekkefølgeark og lesemetoder som brukes i modulen om intervjuoverganger, og hvorfor de holder samtalen i gang uten at presentatøren låses til tekst.
Marte Lunde · · 5 min lesetid
Hvorfor verktøyene betyr mer enn ferdige formuleringer
Når jeg veileder presentatører i modulen om intervjuoverganger, starter vi sjelden med ferdige setninger. Vi starter med arbeidsmaterialet. En overgang i et live-intervju skal gjøre én ting: føre samtalen videre fra det gjesten nettopp sa til det neste temaet, uten at det høres ut som om du leser fra et ark. Det er vanskelig å øve på i teorien, så vi trenger konkrete hjelpemidler som kan holdes i hånden og justeres underveis.
Erfaringen fra kursrommet er at deltakere som får for mye ferdig tekst, blir stive. De som får et godt oppsett og noen enkle regler, blir løsere. Derfor består metoden vår av få verktøy som brukes om og om igjen. I disse høstukene, når mange planlegger webinarer og studioprogrammer for sesongen, er dette et godt tidspunkt å se på hva som faktisk bærer en samtale.
Spørsmålskortene: ett spørsmål, ett kort
Det første verktøyet er spørsmålskortene. Hvert kort har ett hovedspørsmål skrevet med store, tydelige bokstaver, og under det to eller tre stikkord for mulige oppfølgere. Ikke hele setninger, bare stikkord. Kortene legges i en rekke som speiler det planlagte forløpet, men de kan stokkes om når samtalen tar en annen retning, og det er poenget.
Deltakerne skriver kortene selv, og vi går gjennom dem i fellesskap. Jeg ber dem stryke alle spørsmål som kan besvares med ja eller nei, og omformulere dem slik at gjesten må fortelle noe. Et kort som begynner med «Hvordan opplevde du…» gir oftest mer å bygge videre på enn et som begynner med «Var det…». Slike små justeringer gjør overgangene lettere å skrive, fordi gjestens svar gir deg materialet.
- Ett hovedspørsmål per kort
- Maks tre stikkord til oppfølging
- Stryk spørsmål som gir ja eller nei
Rekkefølgearket som viser hvor samtalen skal
Det andre verktøyet er et enkelt rekkefølgeark. Det har tre kolonner: tema, tid og bro. Under tema står hva samtalen skal innom, under tid hvor lenge hvert tema kan ta, og under bro en kort setning som kan føre videre til neste punkt. Broen er ikke et manus, den er et utgangspunkt som presentatøren kan ta i bruk eller forkaste.
Jeg liker arket fordi det tvinger deltakerne til å tenke på sammenhengen mellom temaene før de står i studio. Ofte oppdager de at to temaer ikke henger sammen i det hele tatt, og at en overgang krever et mellomledd. Da er det bedre å oppdage det ved bordet enn under sending. Arket er også til stor hjelp for produsenten, som ser samtalen i den samme rekkefølgen som presentatøren.
Høytlesing i par som arbeidsmetode
Metoden vi bruker mest, krever ingen utstyr i det hele tatt: to personer som setter seg overfor hverandre og kjører intervjuet. Den ene er programleder, den andre gjest. Gjesten får lov til å svare fritt, og programlederen må lage overgangene i øyeblikket, med kortene og arket som støtte. Etterpå bytter de roller.
Det som skjer i denne øvelsen, er at overgangene blir hørbare. En setning som ser fin ut på papiret, kan høres kunstig ut når den sies høyt. Deltakerne merker det selv, og de retter opp uten at jeg trenger å si så mye. Jeg noterer bare hvor samtalen stoppet opp, og vi snakker om det etterpå. Etter to eller tre runder er de fleste overraskende trygge på å improvisere en bro mellom to temaer.
- Rolleskifte etter hver runde
- Notér hvor samtalen stoppet opp
- Ta opptak av lyd hvis det er mulig
Å notere overganger uten å skrive dem ut
Mange spør hvordan man kan ha overganger på teleprompteren uten at det blir et fullt manus. Svaret vi jobber med, er å skille mellom det som må leses ordrett og det som bare skal minne deg på retningen. Åpningen av intervjuet og presentasjonen av gjesten kan skrives ut. Selve overgangene står som korte merkelapper, for eksempel «tilbake til budsjettet» eller «spør om neste steg».
Dette er en måte å bruke teleprompter på som er forskjellig fra ren opplesing, og den krever litt trening. Henrik Dahl underviser i selve formateringen i en egen modul, så her konsentrerer vi oss om innholdet i merkelappene. Poenget er at de skal være så korte at du kan fange dem med et øyekast, og så presise at du vet hva de betyr når du ser dem midt i en setning.
Hva du bør ta med deg fra øvelsene
Verktøyene i modulen er enkle med vilje. Spørsmålskort, rekkefølgeark og høytlesing i par krever ingen spesiell teknikk, men de gir deg en struktur du kan stole på når samtalen blir uforutsigbar. Det beste du kan gjøre før en sending, er å legge kortene på bordet, lese gjennom arket og kjøre en kort runde med en kollega.
Forkunnskaper trenger du ikke, men det hjelper å ha en konkret sending i tankene som du kan øve på. Da blir kortene dine egne, og overgangene du finner, passer til stemmen din og til gjestene du faktisk skal møte. Vi bygger videre på dette i modulene om tidsstyring og revisjon, der de samme arkene brukes mot klokka.
- Bruk egne spørsmål fra en reell sending
- Øv med en kollega, ikke alene
- Hold overgangene korte og lesbare
Gode intervjuoverganger kommer sjelden av gode formuleringer alene. De kommer av enkle verktøy brukt med jevne mellomrom: kort med ett spørsmål, et ark som viser veien, og en makker som svarer høyt. Begynn med små øvelser, hold hjelpemidlene få, og la samtalen få rom til å bevege seg. Resten kommer med repetisjon og noen ærlige tilbakemeldinger fra de som lytter.
Ta kontakt
Skriv til oss: [email protected]