Intervjuoverganger gjennom høsten: slik holder samtalen i gang
Høsten er sesongen for webinarer, kundemøter og studiosendinger. Her er hvordan du forbereder spørsmålsrekker og overganger som bærer samtalen uten å låse deg til manus.
Ingrid Solberg · · 5 min lesetid
Hvorfor overgangene fortjener egen forberedelse
Når dagene blir kortere og kalenderen fylles av webinarer, medarbeiderintervjuer og kundearrangementer, er det ofte samtalen mellom innslagene som svikter. Åpningen er skrevet, avslutningen er skrevet, men midtpartiet, der gjesten skal slippes til og samtalen skal flyte videre, blir overlatt til improvisasjon. Det går som regel bra de første minuttene og skurrer etter hvert.
I Modul 2 øver vi nettopp på dette midtpartiet. Poenget er ikke å skrive hele intervjuet på forhånd, men å ha overgangene klare: setningene som tar deg fra ett tema til neste, og spørsmålene du kan falle tilbake på når gjesten svarer kort eller går av sporet.
Jeg har fulgt mange presentatører som leser spørsmål ordrett fra papir og dermed ikke hører hva gjesten faktisk sier. Det motsatte er like vanlig: ingen struktur, og tråden forsvinner. Forberedelse handler om å finne en mellomvei.
Bygg spørsmålsrekken som en trapp
Tenk på spørsmålene som trinn, ikke som en liste. Det første spørsmålet er lett og lar gjesten komme på plass. Det neste bygger videre på noe gjesten sannsynligvis svarer, og det tredje går dypere. En rekke med fem til seks trinn er som regel nok for et innslag på ti til femten minutter.
Skriv hvert spørsmål kort, helst under tolv ord, slik at du kan ta det inn med et blikk og stille det med egne ord. Lange, sammensatte spørsmål er vanskelige å lese høyt og enda vanskeligere å svare på.
Merk hvilke trinn som er faste og hvilke du kan hoppe over hvis tiden strammer seg til. Da slipper du å velge i panikk midt i sendingen.
- Start med et spørsmål gjesten kan svare på uten å tenke
- Ett tema per spørsmål, aldri to i samme setning
- Marker hvilke spørsmål som kan strykes hvis tiden går
Overgangssetninger som ikke høres innlært ut
En god overgang gjør to ting: den bekrefter det gjesten nettopp sa, og den peker mot neste tema. «Du nevnte at dere startet i det små, hva skjedde da dere vokste?» fungerer langt bedre enn et brått «Neste spørsmål».
Skriv gjerne tre varianter av hver viktig overgang. Da kan du velge den som passer svaret du fikk, i stedet for å lese en setning som ikke lenger henger sammen med det som ble sagt.
Les overgangene høyt mens du skriver dem. Setninger som ser pene ut på papiret, kan være tunge i munnen. Hvis du snubler, skriv om, og bruk kortere ord og et naturlig talespråk.
Når gjesten svarer kort eller drar av sted
Mange gjester er nervøse foran kamera og svarer med ett eller to ord. Ha derfor en håndfull oppfølgingsspørsmål klare: «Kan du gi et eksempel?», «Hva overrasket deg mest?», «Hvordan merket kundene det?». De er enkle, men holder samtalen i gang.
Motsatt kan en entusiastisk gjest snakke i fem minutter om noe som ikke hører hjemme i innslaget. Da trenger du en høflig bremse, en setning som anerkjenner innspillet og leder tilbake: «Det er et viktig poeng, og jeg vil gjerne komme tilbake til det, men først vil jeg spørre om…».
Skriv disse nødløsningene på et eget ark eller nederst i manus. Du bruker dem sjelden, men når du trenger dem, trenger du dem raskt.
Slik øver du i løpet av de neste ukene
Sett av en halv time per innslag til prøvelesing med en kollega som spiller gjest. Be vedkommende svare uforutsigbart, noen ganger kort, noen ganger langt, slik at du får trent på å tilpasse overgangene. Én runde er nyttigere enn tre gjennomlesninger alene.
Ta gjerne opptak av prøven og hør den igjen. Du vil legge merke til steder der du leser i stedet for å lytte, eller der overgangen føles ryddig på papiret, men brå i lyd. Juster og prøv på nytt.
Høsten gir deg en naturlig rytme for dette: bruk de rolige ukene før de travleste sendingene til å bygge en liten samling spørsmålsrekker og overganger du kan gjenbruke og tilpasse.
- Ett prøveintervju per ukentlig sending
- Be medspilleren svare ulikt hver gang
- Hør opptaket med blokken i hånden og stryk det som skurrer
Det du tar med deg inn i sendingen
På selve sendedagen skal manuset være en støtte, ikke en tvangstrøye. Ha spørsmålstrappen, overgangssetningene og nødløsningene samlet på ett sted, med god luft mellom linjene, slik at du raskt finner tråden igjen om du mister den.
Husk at lytting er den viktigste ferdigheten i et intervju. Manuset gir deg trygghet nok til å løfte blikket og følge gjesten. Når du vet hvor samtalen skal, kan du la den ta små omveier uten å bekymre deg for å komme på avveie.
Spør gjerne gjesten på forhånd om hva hun eller han helst vil snakke om. Det gir bedre svar og færre overraskelser, og det er den enkleste formen for forberedelse jeg kjenner.
Gode intervjuoverganger er sjelden noe man finner på i øyeblikket. De bygges på forhånd, øves høyt og tilpasses det gjesten faktisk sier. Bruk de kommende ukene til å skrive spørsmålsrekker med klare trinn, øv med en medspiller, og ha nødløsninger i reserve. Da kan du stille opp med ro, lytte aktivt og la samtalen bære innslaget, uten at manuset står i veien.
Ta kontakt
Skriv til oss: [email protected]