Ord per minutt: tallet som avgjør om manuset holder tiden
Ord per minutt høres teknisk ut, men er et enkelt regnestykke. Her forklarer jeg hva tallet betyr, hvordan du bruker det, og hvorfor det styrer hvert innslag i en live-sending.
Ingrid Solberg · · 5 min lesetid
Hva ord per minutt egentlig betyr
Ord per minutt er hvor mange ord en person leser høyt i løpet av ett minutt. I manusarbeid brukes det som en omregningsfaktor mellom tekst og tid. Når produsenten sier at innslaget har to minutter, oversetter du det til et antall ord, og skriver deretter akkurat så mye.
Tallet er ikke fast. Den som leser rolig og tydelig til kamera, ligger ofte lavere enn den som leser en nyhetsmelding i høyt tempo. Derfor finnes det ikke ett riktig tall for alle, bare et tall som passer den som skal stå foran kameraet.
I kurset kaller vi dette presentatørens tempo. Det er det første du måler, før du skriver en eneste linje av selve manuset, fordi alt annet i tidsplanen bygger på det.
Slik regner du det ut
Regnestykket er kort. Ta tempoet til presentatøren, for eksempel 130 ord i minuttet, og gang det med antall minutter innslaget har. Et innslag på to minutter gir da omtrent 260 ord. Rund heller ned enn opp, for en sending som går litt kort kan rettes opp, mens en som går lang må klippes mens den pågår.
Husk at pauser ikke teller som ord. Et manus med mange korte setninger, rom for pust og steder der presentatøren venter på et bilde eller en gjest, trenger færre ord enn et sammenhengende stykke tekst. Trekk fra ti til femten prosent for slike pauser før du setter ordantallet.
Tallene i denne teksten er eksempler på regnemåten, ikke fasit. Din egen presentatør kan ligge både over og under, og det er den målingen som gjelder.
- Mål tempoet først, ikke gjett
- Ordantall = tempo × minutter
- Trekk fra tid til pauser
- Rund heller ned enn opp
Slik måler du presentatørens eget tempo
Be presentatøren lese en tekst på omtrent tre hundre ord høyt, slik hun eller han ville gjort det i sendingen, og ta tiden med stoppeklokke. Del ordantallet på minuttene, så har du tallet. Gjør det helst to ganger, med to ulike tekster, og bruk gjennomsnittet.
Les teksten i riktig omgivelse. Mange leser raskere når de sitter alene ved et skrivebord enn når de står under lys med et kamera rettet mot seg. Nervøsitet gjør tempoet høyere, og det er nettopp derfor målingen helst skjer i studio eller i et rom som ligner.
Noter tallet og la det følge manuset. Det blir en del av dokumentet, på linje med tittel og versjon, slik at alle som redigerer teksten senere vet hvilket tempo den er skrevet for.
Fra tempo til innslagsplan
Når du kjenner tempoet, kan du bygge sendingen som en liste med tider. Hvert innslag får sin varighet og sitt ordantall, og summen viser om programmet går opp mot klokka. Dette er rundown-tankegangen: du planlegger mot sendetiden, ikke mot hvor mye du har lyst til å si.
Sett opp planen slik at de faste punktene ligger først, for eksempel åpning og avslutning, og la det som kan strekkes eller kortes ned stå i midten. Et intervju kan ta noen minutter mer eller mindre uten å ødelegge sendingen, mens en åpning som varer for lenge stjeler fra alt som kommer etter.
Skriv gjerne ordantallet i margen ved hvert avsnitt. Da ser både du og presentatøren hvor mye plass som er igjen, og du slipper å telle på nytt hver gang noen ber om en endring.
Bufferen: tid du håper å slippe å bruke
En buffer er tid du bevisst holder tom. I en live-sending skjer det alltid noe uventet: en gjest svarer lenger enn planlagt, en lenke åpner seg sent, et spørsmål fra publikum må besvares. Uten buffer går slike avvik rett ut over avslutningen.
En vanlig tommelfingerregel er å legge inn et par minutter i en sending på en halv time, men størrelsen avhenger av hvor mye som er uforutsigbart. Et rent opplest innslag trenger lite, en samtale med flere gjester trenger mer. Plasser bufferen i et innslag som lett kan kortes eller utvides.
Skriv også en kort reservetekst som kan leses hvis du ligger foran, og et punkt som kan strykes hvis du ligger etter. Da vet presentatøren hva hun skal gjøre uten å improvisere under press.
- Legg bufferen i et fleksibelt innslag
- Skriv en reservetekst til tid til overs
- Merk hva som kan strykes
Vanlige feil når tallene brukes
Den vanligste feilen er å bruke et snitt hentet fra en tabell i stedet for å måle den som faktisk skal lese. Da blir hele planen bygget på et tall som ikke stemmer, og avviket vokser for hvert innslag. Den neste er å telle med tekst som aldri blir lest, som regianvisninger og tidskoder.
En tredje feil er å glemme at tempoet endrer seg gjennom sendingen. Presentatøren starter ofte litt raskt og roer seg etter hvert, eller omvendt. Prøvelesing i full lengde avslører slike svingninger, og det er bedre å oppdage dem på øvelsen enn i sendetid.
Til sist: ikke juster tallet for å få manuset til å passe. Hvis teksten er for lang, kutter du tekst. Å lese raskere for å rekke mer gjør ordene mindre tydelige, og tydelighet er det hele poenget.
Ord per minutt er et lite tall med stor virkning. Mål presentatørens tempo, regn ut ordantallet for hvert innslag, trekk fra pauser og la en buffer ligge klar. Da kan du skrive manus som holder seg i sendetiden uten å jage den som leser. I modulen om tidsstyrte segmenter øver du dette steg for steg, med egne tekster og stoppeklokke.
Ta kontakt
Skriv til oss: [email protected]